Oppgave 3--> Nynorsk

Oppgave 3

For nynorsk

Det er en stor ulempe med å fjerne nynorsk. Enkelte jobber i enkelte kommuner krever at du har hatt nynorsk. Det er en del av befolkningen på landet som snakker nynorsk som hovedmål. Skal vi bare be de tilpasse seg oss? Nynorsken er en del av kulturen vår. Det er vårt språk. Bokmål er jo hovedsakelig dansk selv om det er blitt modernisert og nesten ikke mulig og kjenne igjen. Nynorsk har en kulturellbetydning for mange folk og en del mennesker beundrer Ivar Aasen sitt arbeid når han dro gjennom hele Norge for å samle opp ord og uttrykksmåter fra dialekter fra hele landet. Mange folk synes nynorsk er fint til diktning og liker språket fordi det er fint å høre på. Nynorsk er nesten det eneste norske vi har igjen, med unntak av bunader. Hvis nynorsken forsvinner kommer Norge til å bli for lik som de andre landene resten av verden. Alternative løsninger:

Nynorsk på skolene er for øyeblikket obligatoriske fag. De fleste elevene vet at de aldri kommer til å få bruk for det eller snakke det. Men noen vil jo lære språket. Noen liker det. Noen trenger det til andre jobber. Man burde få til at nynorsk var et frivillig sidemål istedenfor obligatorisk fag. Da kunne folk som ville lære nynorsk som får bruk for det eller liker det bruke tiden på det. Det ville vært færre folk og man hadde trolig lært mer. Man kan ikke fjerne nynorsk helt fordi folk snakker det fortsatt i deler av landet og noen trenger å kunne det, men man trenger ikke å la alle lære det når kun en liten prosent at folket har bruk for det. Hvis man møter en som snakker på nynorsk kan man jo alltids klare å kommunisere man forstår hva man sier man driver ikke å skriver ting og må kunne alle grammatikkreglene i nynorsk osv. De er ingen som liker å pugge verbregler og adjektiv osv. Hvis man absolutt skal ha nynorsk i norske skoler kan man jo heller lese mer nynorsk som man lærer og forstå språket istedenfor grammatikkregler. Nynorsk er ikke et fremmeddspråk. Det betyr at når du lærer nynorsk, startar du ikke helt nederst på kunnskapsstigen. Du kan det meste fra før! Du kan nesten alle ordene, du vet hvordan du skriver setningene. . Dersom du lærer deg nokre få regler og blir trygg på å slå opp i ordlisten, får du lett taket på nynorsken.

Oppgave 2--> Diktanalyse

Diktanalyse

Diket ” Snu dere bort- Se på noe annet ” er skrevet av Rolf Jacobsen, utgitt 1979. Diktet har en modernistisk form. Diket forteller om noen som roper ”Snu dere bort- Se på noe annet” hele tiden til andre mennesker. De skriker at de skal snu seg og tenke på blant annet bilen eller det som står i annonsene. Og når menneskene gjør som de sier, for de skryt. På slutten av diktet skriker de som skriker at menneskene skal bli stående ellers så skyter de. Diktet forteller om noen stemmer som skriker til menneskene ( folket) om at de skal gjøre andre ting og ikke se på hva ”stemmene” holder på med, ellers så skyter de. Dette foregår rundt sen vinter à siden de sier at det er snart vår. Diket er delt inn i tre vers. I det første avsnittet er det fem linjer, i det andre er det ti linjer og i det siste er det ni linjer. Det er ikke kronologisk, det er noen gjentagelser som, tenk. Språket er et enkelt språk med korte konkrete setninger. Tittelen ” Snu dere bort- Se på noe annet” tyder kanskje litt på at det er krig. At det er soldatene som skriker til folket at de ikke skal bry seg om hva de gjør eller tenke på det. At de rett og slett bare skal se bort og fokusere på noe annet. De vil ikke ha noen tilskuere. På slutten så sier soldatene at de skal bli stående og gjør det de gjør eller så skyter de. Temaet i teksten er hva som skjer utenfor krigen. Soldatene sier at menneskene skal snu seg bort og gjøre andre ting. Det som karakteriserer diktet til Jacobsen er at det er et enkelt dikt, det er lett og sette seg inn i hva som skjer. Og samtidig da er det nokså lett og se det for seg. Siden det er et lett språk klarer han enkelt og tydelig og få frem følelsene i diktet, altså da soldatene er sinte og kanskje litt irritert over at det faktisk er mennesker som følger med.

Oppgave 1--> Saktekst

Oppgave 1: Analyse av en saktekst

Forfatter: Samfunnsforskeren, Erling Dokk Holm ( 1964-)
Tittel: Klokken og ærligheten
Teksten er åpningskapitlet fra Holms bok: Fra Gud til Gucci- et essay om makt.
Boken ble gitt ut året 2004.

Teksten beskriver at alt som har en liten verdi kanskje er tingene som har mest verdi. I denne teksten er klokken tilfelle. Sjangeren i teksten er saktekst. Mediet som teksten blir formidlet igjennom er en bok. Senderen i teksten er forfatteren selv, Erling Dokk Holm og mottakerne er de som leser teksten/ boken. Og det er en skriftlig tekst. Jeg tror at forfatteren prøver å få frem at tiden har forandret seg. Som i teksten sier; at før ville folk kanskje tro mer på Gud eller andre religioner, men nå så begynner den sterk-troende måten å være på forsvinner. Erling hadde kanskje dette litt i bakhodet da han skrev teksten? Han kan ha tenkt på at før skulle alle tro på Gud, ungdommer skulle konfirmeres og de som giftet seg skulle gjøre det i kirken. Men nå kan ungdommer velge selv om de vil konfirmeres eller ikke og de kan velge om de vil gjøre det borgelig eller kristelig. Og de som gifter seg kan gjøre det i rådhuset.
Handlingen forgår i Oslo. I teksten får vi møte en mann som først er ute med noen venner som snakker om sommeren som har vært. En venn av han, Trond spør han om hvorfor han ikke går med klokke på hånden. Hovedpersonen har egentlig aldri vært noe interessert i klokker, men det var Trond og han kunne mye om klokker. Hovedpersonen tenker veldig på spørsmålet til Trond og Trond han selv. ”En mann uten et ordenlig armbåndsur er ingen mann” tenker han. Årsaken til at hovedpersonen ikke går med klokke er banal. Han kommer med unnskyldninger som: Jeg glemte den på stranda, jeg glemte den over natten og bølgene kom og tok den. Eller noe annet. Han tenker på klokkene han har ikke trenger å koste all verdens. Han mener at man kan få en fin og brukbar klokke for 199,99 i motsetning til Trond som kan bruke 20.000 og mer. Trond gir han sin egen klokke og sa at han kunne beholde den. Hovedpersonen må til urmaker for å fikse litt på klokkelenken. Han spør også om hvor mye klokken er verdt, han får tilbake som svar at klokken er falsk, men en veldig god forfalskning.
Senere får vi vite at hovedpersonen skal på besøk hos hans barndsomsvenn, Kåre og hans familie. Det store tema rundt spisebordet er om at deres eldste sønn, Victor skal konfirmeres eller ikke. Victor ville ikke konfirmeres siden han ikke var troende. Han mener at alle unge som konfirmeres gjør det bare for pengenes skyld og at alt annet bare er noe tull. Hovedpersonen gir Victor klokken sin og sier at han kan bare beholde den. Victor blir kjempeglad til han får vite at klokken er falsk. Da går han i taket av sinne og skriker ut at ingen vil gå med noe så falskt. Selv om man ikke kunne se forskjell på den og en ekte.
Teksten har innfallsprinsippet til et kåseri og språket er veldig lett og enkelt. Det er en fortellende tekst som forteller oss at vi burde sette mer pris på ting.